Whist

Thea Norum · redaksjonssjef
Sist kontrollert 2. oktober 2026

Whist kort fortalt

I norsk whist er dere nøyaktig fire spillere i to faste par, med makker overfor. Bruk én kortstokk med 52 kort, ess høyest, og del ut 13 kort hver. Det er ingen trumf. I én meldingsrunde sier noen grand, eller alle sier pass. Grand betyr flest stikk, pass færrest. De seks første stikkene, «boka», teller ikke; poeng gis for stikk over seks. Første par til 13 poeng vinner. Regn med 30–60 minutter.

Whist kortspill: fire spillere, to faste par

Whist kortspill spilles av fire spillere, som trekker eller avtaler hvem som skal være makkere. Makkerne setter seg overfor hverandre. Rundt bordet sitter dermed spillerne fra de to parene annenhver.

Dere bruker én vanlig kortstokk med 52 kort, uten jokere. Ess er høyest, fulgt av konge, dame, knekt, 10 og videre ned til 2. Giveren stokker og deler ut alle kortene, ett om gangen, med klokken. Når utdelingen er ferdig, skal hver spiller ha 13 kort. Giverrollen går videre med klokken for hver runde.

På poengarket lager dere én kolonne for hvert par, ikke én for hver spiller. Parene er faste gjennom hele spillet, så poengene føres samlet for makkerne.

Grand eller pass: meldingen i norsk whist

Meldingen går én runde med klokken og begynner hos spilleren til venstre for giveren. Hver spiller sier enten grand eller pass. Sier du grand, mener du at paret ditt kan ta flest stikk. Det betyr minst sju av de 13 stikkene. Den første spilleren som sier grand, avgjør runden: da blir det grandspill. Sier alle fire pass, blir det i stedet passspill, og målet snur. Nå gjelder det å ta færrest stikk, ikke flest.

En vanlig hjemmemetode er at alle legger et kort på bordet samtidig, med bildesiden ned. Her brukes fargen på kortet som melding: én avtalt farge, rød eller svart, betyr grand, mens den andre betyr pass. Kildene er uenige om hvilken farge som betyr grand, så dette må dere avtale før start.

Som tommelfingerregel bør du ha flere ess og konger for å melde grand, og minst én lang farge der du har de høye kortene. Du skal tross alt tro på minst sju stikk for paret ditt.

Whist regler for stikkene: følg farge, høyeste kort tar

I grandspill er det spilleren til høyre for den som meldte grand, som spiller ut første kort. I passspill er det spilleren til venstre for giveren som begynner.

Alle må følge fargen som blir spilt ut, hvis de kan. Har du ikke kort i den fargen, kan du kaste et hvilket som helst kort. Det kortet kan likevel ikke vinne stikket. Det er ingen trumf i norsk whist, så et høyt kort i en annen farge hjelper ikke.

Stikket går til det høyeste kortet i fargen som ble spilt ut. Den som vinner stikket, spiller ut i neste. Ett medlem av hvert par samler stikkene for begge, og etter at alle 13 stikkene er spilt, teller parene hvor mange stikk de har tatt.

Poeng i whist: boka på seks og spill til 13

De seks første stikkene hvert par tar, kalles boka. De gir ingen poeng, så det er stikkene over seks som teller på poengarket.

I grandspill får paret som meldte grand, 1 poeng per stikk over seks, dersom de tar sju stikk eller mer. Tar motparten sju stikk eller mer, får motparten i stedet 2 poeng per stikk over seks. Det koster å melde grand uten dekning. Boka er gratis, men overmotet kan bli dyrt.

I passspill er det paret med færrest stikk som får poengene: 1 poeng for hvert stikk det andre paret tar over seks.

Før poengene i én kolonne per par, med én linje per runde og løpende sum. Første par til 13 poeng vinner.

Regneeksempel: grand som går hjem, og grand som ryker

Anne og Bjørn spiller mot Kari og Ola, og Anne sier grand. Anne og Bjørn tar 8 stikk. De seks første er boka, så de har 2 stikk over seks og får 2 poeng. Hadde Kari og Ola i stedet tatt 8 stikk, ville de fått 2 poeng per stikk over seks: 2 × 2 = 4 poeng.

Så har vi passspill. Alle passer, og Kari og Ola tar 9 stikk. Da er det Anne og Bjørn som får poengene, siden de tok færrest stikk. De får 3 poeng: 9 − 6 = 3. Etter tre runder kan arket for eksempel stå 5–4.

Klassisk whist med trumf

Klassisk whist kommer fra England på 1700-tallet og er forløperen til bridge. Også her er dere fire spillere i faste par, med 13 kort hver.

Giverens siste kort snus med bildesiden opp. Fargen på dette kortet er trumf for runden. Kortet tilhører fortsatt giveren og tas inn på hånden når det er giverens tur i første stikk.

Spilleren til venstre for giveren spiller ut. Du må følge farge hvis du kan. Har du ikke den utspilte fargen, kan du enten trumfe eller kaste et annet kort. Høyeste trumf tar stikket. Hvis ingen trumfer, vinner høyeste kort i utspilt farge.

Paret får 1 poeng for hvert stikk over seks. Det vanlige målet i kort whist er 5 poeng, men noen spiller til 7 eller 10. Honnørpoeng er valgfritt, for ess, konge, dame og knekt i trumf. Avtal om dere bruker dem før dere begynner.

Whist for to eller tre?

Vanlig whist krever nøyaktig fire spillere, fordi parene er hele poenget. Er dere to, finnes det egne spill med whist i navnet, som japansk whist. Det har egne regler og et annet oppsett, så det er ikke vanlig whist med to spillere.

For tre spillere finnes det ingen norsk standard for whist. Da er amerikaner med 17 kort hver et bedre valg, eller hjerter for tre.

Slik spiller du bedre whist

Uten trumf er ess og konger konge, så meld grand når du har flere ess og en lang farge med høye kort. Men husk hva en feilmelding koster: Feilmeldt grand gir motparten dobbelt poeng. Tell essene som er spilt, og hold oversikt over hvor mange som er ute. Når alle fire er ute, er kongene de høyeste kortene. I passspill gjelder det å kvitte seg med høye kort når du ikke må følge farge. Og når du skal spille ut, velg fargen makkeren har vist styrke i.